Hsa Hay Say er en mann av få ord; men når han først sier noe, er det fordi det er verdt å si. Jeg spurte ham om fortiden hans og oppsiktsvekkende hendelser som har preget ham, og det han fortalte var hjerteskjærende og til ettertanke.  Som det midterste av syv søsken i en bondefamilie i en liten Karen-landsby var barndommen til Hsa Hay Say fredfull… helt til landsbyen ble angrepet i august 2006.

«Den mest gjennomgripende hendelsen i livet mitt var borgerkrigen. Dette barndomsminnet har innvirkning på meg ennå. Jeg husker fortsatt en morgen da moren min pakket sammen alle klærne våre mens faren min fulgte med på radioen. Hun vekket meg klokken fire om natten og fortalte meg at vi måtte reise klokken seks. Jeg visste ikke hva som skulle skje. Foreldrene mine samlet sammen litt mat, utstyr og regntøy.

Klokken fem spiste vi frokost i all hast. Etter frokost matet moren min kyllingene og grisene; det var fortsatt mørkt ute. Selv om det styrtregnet, måtte vi tenke på vår egen sikkerhet og flytte vekk. Foreldrene mine bar masse utstyr på ryggen. Moren min spurte meg om jeg kunne bære min egen koffert og en tom boks. Jeg syntes synd på foreldrene mine, men kunne ikke hjelpe dem å bære flere ting. Da vi gikk fra huset vårt hørte jeg mye bråk fra griser, geiter og haner. Jeg hørte lyden av automatvåpen og andre store våpen.

Samtidig med oss satte også andre i landsbyen og slektninger av meg kursen samme vei. Yousling-elven ble større og større av regnværet. Vi holdt sammen hele veien. Da vi kom til elvebredden hadde noen laget to svære flåter for å frakte mennesker over elven. Moren min ga meg og en av søstrene mine beskjed om å være forsiktige. Jeg var gjennomvåt, og skalv og hikstet. Det var omtrent 200 mennesker som ventet på å få krysse elven, så vi sto i regnet og ventet. Da vi krysset elven hørte jeg fortsatt lydene av våpen. Heldigvis kom vi oss trygt over på den andre siden».

På den andre siden av elva ventet familien til Hsa Hay Say i frykt på at volden skulle avta.
«Hver natt sa landsbylederen ‘sov med øynene åpne’ fordi burmesiske tropper var ikke langt unna».

En måned senere hadde burmesiske tropper trukket seg tilbake fra landsbyen deres. Likevel kunne ikke familien til Hsa Hay Say reise hjem igjen fordi det var plantet landminer i området rundt landsbyen. De flyttet i stedet inn i flyktningleirer for egen sikkerhet, mange av Hsa Hay Says klassekamerater gjorde det samme.

I 2007 flyttet Hsa Hay Say til Umphiem Mai flyktningleir for å studere og bo sammen med onkelen sin. Han var ni år gammel. Fire år senere, da han fortsatt bodde i Umphiem, fikk han tragiske nyheter hjemmefra:  Landsbyen hans hadde blitt brent ned av det burmesiske militæret. Heldigvis hadde familien hans flyktet og var trygge. Senere samme år, døde moren hans av sykdom.

Da skoleåret var over, dro han tilbake til Karen-staten for å være med familien sin. «Jeg var glad for at jeg endelig fikk være med familien min, men min kjære mor var borte». Førstehåndserfaring med krig har gjort Hsa Hay Say spesielt engasjert i ikke-vold og fredsstiftende prosesser.

“Denne gjennomgripende opplevelsen gjorde meg til den jeg er i dag. Jeg kan tilgi mine fiender, men det er vanskelig å glemme minnet. Jeg har troen på ikke-vold og utdanning fordi jeg er en heldig mann som har erfart å overleve krig».

I dag studerer han ved Karen GED-programmet for å komme inn på universitetet og bli journalist. Han drømmer om å komme inn på det Nasjonale Universitetet i Singapore’.

“Jeg er kalt til å bli journalist fordi jeg gjerne ønsker å intervjue folk om det de har måttet slite med i livet, å skrive realistiske fortellinger om hendelser, og å reise rundt for å utdanne folk om ikke-vold der hvor det skjer opptøyer. Livet mitt ble spart slik at jeg kan fortelle sannheten, og nå står jeg standhaftig sammen med Karen-folket mot de som kontrollerer oss, diktaturet. Borgerkrig er komplisert, og jeg har ikke fullført utdanningen min ennå».

Hsa Hay Say bryr seg inderlig om folket sitt og ønsker en fremtid hvor Karen-barn ikke trenger å leve i krig. Han har tro på at ikke-vold er nøkkelen til fred:
“For å få en løsning på borgerkrigen må vi opptre annerledes enn hvordan våre motstandere behandler oss. Vi må tenke lenger enn årsakene til borgerkrigen».

Som den talentfulle og entusiastiske forkjemperen for fred som Hsa Hay Say er, har han en lang og fremragende vei foran seg.

Hvis du har lyst å være engelsklærer til Karen-studenter, slik at de kan kvalifisere seg til en universitetsutdannelse. Ta kontakt med oss i Partners Norge.

Dette innlegget fokuserer på et av Partners’ nyeste prosjekter; Karen General Education Development Program (K-GED). Målet med K-GED-programmet er gi undervisning til Karen-studenter slik at de kan fullføre og bestå GED-testen. GED-testen må de bestå for å være kvalifisert til å komme inn på universiteter og bli utdannede ledere i Karen-samfunnet.