Av Katie Bardsley

Frihet er et begrep jeg har fundert en del på den siste tiden. Partners sin visjon er «Frie, fullverdige liv for barn som er ofre for krig og undertrykkelse». Men hva betyr egentlig frihet? Hvordan ser frihet egentlig ut?

Frihet for deg er kanskje å ikke ha noe som begrenser deg. I praksis kan det være å kunne stole på at det alltid renner rent vann fra kranen, eller å ha en bil som kan ta deg fra A til B. Kanskje er frihet å kunne gjøre akkurat det du vil, eller å vite at du er trygg uansett hvor du går.

For noen er frihet å ta en utdanning eller å kunne reise. For de som har erfaring med fysiske eller mentale utfordringer er kanskje frihet å kunne bevege seg fritt eller å ikke være fanget i egne tanker. I Vesten legges det stor vekt på en persons rett til individuell frihet. Men etter å ha snakket med mine studenter og venner i Myanmar og Thailand, innser jeg at ikke alle opplever frihet på denne måten.

Den siste tiden har Myanmars regjeringen forsøkt å endre navnene på etniske stater og gitt dem burmesiske navn. De forbyr folk å snakke sine etniske språk i offentlig støttede skoler. Shan-folket får ikke bestemme selv hva de kan studere ved universitetene – dersom de i det hele tatt har nok utdanning eller penger til å komme inn på studier. Retten deres til landområder blir misbrukt og de har blitt forvist fra sine landsbyer.

For meg som kommer fra Aotearoa på New Zealand er denne utviklingen trist å se. Det minner om kolonialisering, noe vi gjennom historien har sett kan ha grusomme virkninger på menneskers liv og frihet i flere generasjoner.

«Å være fri er ikke kun å kaste av ens lenker, men å leve på en måte som respekterer og forbedrer andres frihet.»
(Nelson Mandela)

De etniske minoritetene i Myanmar kjemper for deres folks frihet. De kjemper for friheten til å være selvstyrte, å leve i fred, og å snakke deres eget språk. Men å kjempe for friheten for sin delstat går på bekostning av friheten til familier og individer. Familier må stille med soldater til krig, derfor må unge voksne ofre sin egen frihet til det man mener er delstatens beste.

Nylig fikk vi muligheten til å sette av litt tid med helsearbeiderstudentene for å lære mer om hvem de er som individer, som familiemedlemmer, og om hva kulturen deres betyr for dem. Vi ba dem diskutere hva de er stolte av ved sin kultur og å fremføre kulturelle fortellinger. Vi oppfordret dem til å lage snøkrystaller i papir for å minne dem om at de er unike og betydningsfulle, akkurat som snøkrystallene.

 

For noen innebærer veien til frihet å lage snøkrystaller for å styrke vissheten om egen identitet og betydning, eller å fortelle folkeeventyr og lære fra fortiden. Kanskje innebærer det å utvikle en dypere forståelse av egen kulturelle identitet, slik at de er i stand til å forbli stolte av hvem de er, selv om andre prøver å bli kvitt dem.

 

Katie kommer fra New Zealand og har vært koordinator for mental helse i Partners i et år. Hun liker å undervise om mental helse og har nylig undervist for Partners Shan helseprosjekt. Hun liker dyreunger, sjokolade og å oppmuntre mennesker.