Dette året har ikke startet bra for befolkningen i Myanmar. Bortsett fra COVID som hele verden strever med, startet Myanmars militære året med å angripe etniske grupper i delstatene Karen og Shan og etterlot tusenvis på flukt. Og så kom kuppet 1. februar.

Nå går det militære til angrep på fredelige demonstranter, angriper åpent folk på gaten og tar folk fra hjemmene sine midt på natten. For meg når jeg ser alt dette skjer mens hundrevis av innlegg kommer gjennom mine sosiale medier som viser de siste grusomhetene som det militære begår, er det vanskelig å ikke bli deprimert av det hele og lure på om det virkelig er noen sjanse for endring med et regime som bare ikke ser ut til å bry seg.

Partners har jobbet i Myanmar i 27 år, og vi er der sammen med de som nylig har blitt fordrevet i delstatene Karen og Shan. Vi hjelper også på andre områder som er påvirket av kuppet. For noen uker siden skaffet vi mat til en klinikk som ble oversømmet med pasienter fordi regjeringssykehuset ble stengt på grunn av kuppet og sivil ulydighetsbevegelse.

Jeg er privilegert som får være direkte involvert i dette arbeidet, og jeg blir kontinuerlig overrasket og inspirert av befolkningen i Myanmar. Deres mot, motstandsdyktighet, besluttsomhet og kreativitet. På grunn av dem har jeg håp. I går hørte jeg om en av studentene som hadde lært engelsk på Seed opplæringssenter, et Partners-prosjekt som hjelper unge migranter i Thailand med utdanning. Han hadde vært en del av en fredelig protest i delstaten Shan og ble arrestert av politiet. Han kjente risikoen da han bestemte seg for å delta i protestene, men bestemte seg for å gjøre det uansett. Han vet at det nå er på tide å stå opp og gjøre deres stemmer hørt.

Etter at militæret tok makten i et kupp i 1962 gikk det 53 år før en demokratisk valgt regjering var i stand til å ta begrenset makt i 2015. Folket i Myanmar vil ikke måtte vente i 53 år denne gangen, de vil ha forandring nå, og ikke bare for seg selv men for barna sine og barnas barn. Protestene og den sivile ulydighetsbevegelsen viser at folket gråter for å bli hørt og roper om hjelp i kampen. De ber folk om å stå sammen med dem for å spre budskapet om hva militæret i Myanmar gjør, for å hjelpe regjeringer å legge press, til å be, gjøre alt du kan for å vise din støtte til dem.

Stå sammen med folket i Myanmar!

Doug Gibbons
Direktør for Sørøst-Asia prosjekter
Partners Relief & Development