Bilde: Al Jazeera

Det er ikke tvil om at belastningen på miljøet vårt er større enn det takler. Spesielt i Myanmar er dette et faktum, hvor myndighetene ikke bare går til angrep mot lokalbefolkningen, men også på deres egne landområder. Avskoging, bygging av demninger i elever, og kullgruvedrift er bare noen av måtene landområdene til etniske grupper blir utnyttet. Dette er det lokalbefolkningen og miljøet som lider av.

 

Avskoging

Mellom 2010 og 2015 hadde Myanmar verdens tredje største tap av skog målt i areal. 1,7 %, eller nesten 5500 kvadratkilometer av skogen forsvant hvert år. I perioden 2002 til 2014 mistet Myanmar 11,3 % av sin urørte skog, noe som tilsvarer over 20.000 kvadratkilometer (KESAN). Noen av hovedårsakene til avskogingen har vært utbygging av veier og infrastruktur, bygging av demninger og tanker, overdreven og uregulert gruvedrift, og rydding av plass til jordbruk.

I delstaten Karen har utbygging av veier eskalert væpnede konflikter fordi det fører til uhindret og effektiv framkommelighet for militæret i Myanmar. Det resulterer i utvidet militær kontroll i området.

 

Enorme demninger

I flere år har bygging av demninger vært en trussel mot elvene i Myanmar. Demningene er til for at vannkraftverk kan produsere energi som først og fremst selges til nabolandene, for eksempel Kina. Når demningene flyter over skaper de flom som tar med seg husstandene til lokalbefolkningen. Derfor har lokale grupper organisert seg og protesterer mot utbygging av demningene.

Ett slikt byggeprosjekt i delstaten Karen innebærer mer enn 50 store vannkraftverk i elvene. Demningene er skadelige for elvene fordi de forandrer økosystemene, men også fordi sedimenter som fraktes ned elvene ikke får tilført jorda næring. Dessuten bidrar demningene til avskoging og til at lokalbefolkningen mister hjemmene sine.

Koordinatoren for Karen Rivers Watch, Saw Tha Poe, sa: «I disse tider med såkalt fredsbygging skaper store demninger konflikt, gjør at innfødte må forlate hjemmene sine, og tvinger tusenvis av mennesker til å bli internt fordrevne flyktninger».

 

Gruvedrift

Overdreven gruvedrift i Myanmar, kontrollert av militæret, har ført til jordskred, avskoging og forurensning av lokale gårder og kanaler. Bønder i delstaten Shan har fått gårdene sine ødelagt av forurensning fra kullgruver. I tillegg er flere hundre døde etter gruveulykker på grunn av for lav sikkerhet. I juli i år ble minst 168 mennesker drept av et jordskred tilknyttet en jadegruve i Hpakant i delstaten Kachin.

Følgene disse prosjektene har på miljøet er et bevis på at det finnes mange varianter av undertrykkelse. Ødeleggelser av landområder og de naturlige økosystemene fører til klimaendringer og tvinger innfødte til å flytte hjemmefra.

Lokalbefolkningen kan imidlertid også være involvert i å skade landområder i Myanmar gjennom gruvedrift og landbruksmetoder som ikke er bærekraftige. Derfor lærer vi opp lokalsamfunn i hvordan de kan drive landbruk på en organisk og bærekraftig måte, slik at bønder over flere generasjoner vet hvordan de skal respektere landområdene de er ansvarlige for og drive lønnsomt landbruk.

Prosjektet Karen bærekraftige skoler er et eksempel på et prosjekt som hjelper lokalsamfunn å drive gårds- og landbruk bærekraftig, noe som også gir inntekter til å grunnlegge skoler slik at barn får den utdanningen de fortjener.

Våre opplæringsgårder i Thailand og Myanmar lærer bønder hvordan de skal dyrke mat trygt og organisk til lokalsamfunnene, uten at naturlige ressurser går tapt.
Barn fortjener å leve frie, fullverdige liv hvor miljøet tas vare på, og lokale innbyggere fortjener å drive landbruk fritt og på en respektfull måte.